onsdag 12. oktober 2011

jeg savner rødde!

Dyna ser så liten ut når den ligger helt alene i den store dobbeltsenga. Èn pute, en dyne. Det er akkurat som om det mangler noe, eller noen. Jeg våkner opp med den samme følelsen. Jeg våkner opp, og snur meg for å se om min kjære romvenninne har stått opp, forså å se at ho ikke er der. Før jeg har innsett det at jeg ikke er der jeg hører til, gleder jeg meg til å gå ut i gangen for å møte alle de trøtte trynene som møter meg. De er ikke i gangen. Det er helt stille når jeg åpner døra til soverommet mitt. En ekkel stillhet! Jeg gjør mine vanlige morgenrutiner uten å måtte bytte på hvilket speil jeg skal bruke i rommet fordi vi er to som skal dele. Plutselig så savner jeg det å måtte bytte på speil. Det er plutselig ikke noe deilig å ha tid for seg selv på morgenen, det er ensomt. Frokosten smaker heller ikke noe godt lenger. Det å stå ved benken og hive i seg en skive før jeg må løpe ut til bilen, er ikke den samme morgenkosen som å sitte med mange folk rundt seg og dele trøttheten. Jeg kommer hjem fra jobb, og tar som vanlig min daglige middagslur. Når jeg våkner skjønner jeg fortsatt ikke hva som er opp eller ned, men å våkne opp uten å kunne gå til noen på nordblåst for å kunne våkne opp litt, er ikke helt det samme når det kun er 3, kanskje fire personer i huset som driver med hvert sitt.
Det er mørkt ute, TV-en står altfor høyt og tønsberg by lyser orange fra alle gatelyktene, begynner senga å rope på de gamle. Dataskjermen lyser opp, og chat-boksene popper. De andre rødde-elevene deler sine tanker og opplevelser på facebook, og jeg kjenner magen skriker etter å få møte de. Jeg sitter alene i sofaen hjemme hos mor og far og vil hjem! Det er ikke like koselig å legge seg i en kald seng helt alene, på et rom uten annen lyd enn ens egen pust. Jeg klarer å glede meg til å være sammen med venner her nede, og feste med de gamle folka og kose meg med familien her nede,, men det slår ikke den gleden som jeg får av å ankomme Rødde Folkehøgskole i Melhus, Trondheim! Jeg har vært borte fra min familie på 104 i 6 dager nå, og skal være det i 5 dager til. Det holder nå, JEG SAVNER RØDDE!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar