Random

Akkurat dette med blogging er litt vanskelig, for det spørs helt hvem man blogger for. Jeg personlig blogger for min egen del, at jeg skal ha noe å se tilbake på fra da jeg gikk på denne fantastiske skolen, men jeg blogger også for at mamma og pappa, brødre og venner hjemme skal kunne få et innblikk på hva jeg faktisk driver med her oppe i bartebyen. Hvis jeg ser tilbake på tiden jeg har hatt her hittil, tenker jeg at jeg har gjort så mye forskjellig, så ufattelig mye jeg ikke ville gjort hjemme. Men når jeg sitter her på rommet mitt og tenker på hva jeg kan gjøre, virker dagene veldig like. Jeg kom hit med forventning om at ''kjede-seg-tiden'' var over, noe den ikke er, det er bare en helt annen måte å kjede seg på. Jeg kan nå synes det er deilig å være litt alene, rett og slett bare leve meg inn i Milla-verden, men tanken på at jeg kan ta et skritt tilbake fra den verdenen, så har jeg muligheten til å gå ut, finne noen andre folk som bare henger, og gjøre slutt på kjedsomheten, er en veldig god tanke. Det å ha folk rundt meg hele tiden er noe jeg alltid er likt, så det passer meg igrunn ganske perfekt at det er sånn her på skolen. Kunne jeg valgt, så skulle jeg ønske at dette var hjemme mitt permanent. Ikke at jeg vil gå på folkehøgskole hele livet, men at vi på Rødde bare kunne funnet oss et megastort hus og bodd sammen, og samtidig leve de vanlige livene våre.

Når jeg skriver blogg-innlegg, så tenker jeg på hvem som faktisk leser denne teksten, og man snakker jo forskjellig med hver enkelt person, noe som gjør det vanskelig å skulle snakke til så mange forskjellige personligheter, om det er mulig å skjønne hva jeg mener?

Siden jeg blogget sist har selvfølgelig en del skjedd her på skolen. Vi har hatt idrettsdag med 2 andre folkehøgskoler, en veldig livfull dag, som endte med at vi kom på andreplass. Bedre enn 3, men håpet på å vinne var større enn noengang. For to dager siden samlet halve skolen seg i en kjellerleilighet for å feste litt. Festen ble virkelig dratt helt ut, og man kan vel si at det gikk litt ut av kontroll, men om vi har fått noe å snakke og le av? Tro meg, det er det ingen tvil om!

Jeg skulle ønske jeg kunne lagt ut noen bilder fra festen, men jeg tok med meg kamera uten minnekort, så det ble fort litt vanskelig, men jeg kan legge ut noen bilder fra misjonsløpet som jeg ikke fikk lagt ut forrige gang.

 Sånn passe sliten etter en hel dag fylt med energi og dansing.

 Dans som om det er det siste du gjør, dans som om du skulle dø imorgen. Marielle, min kjære dansepartner <3

 Måtte jo lekesloss litt.

Milla-Morten-Marius. De fantastiske lydguttene som stod for stemningen!