Statusrapport

I skrivende stund sitter jeg nå i klasserommet med 8 trøtte tryner rundt meg. Klokken er tre minutter over ni på morgenen, og det er fire dager til vi er på vei ut i en store verdenen. Indiaturen for oss fire jentene begynner og se mer og mer klar ut, men fortsatt litt uslepen i kantene. En lærer spurte meg istad om jeg begynte å bli klar for tur, og svaret er enkelt; jeg kommer nok aldri til å bli helt klar. Jeg har enda ikke helt forstått at jeg skal forlate trygge, lille Norge i seks uker for å oppleve ting jeg aldri kommer til å glemme. Sommerfuglene begynner sakte men sikkert og flakse om kapp inne i magen min, og kroppen blir mer og mer stressa for at jeg har husket å pakke alt. Jeg gru-gleder meg! Jeg har til og med litt dårlig samvittighet, for jeg vet at mamma og pappa sitter hjemme å er nervøse for turen, selvom de vet godt at det kommer til å gå bra. Nei, nå gleder jeg meg til å dra på tur med den gjengen her!