Enjoi!
tirsdag 10. april 2012
mandag 26. mars 2012
Bryllup
10. mars hadde vi bryllup her på Rødde. Så klart var dette et liksom-bryllup, but still, veldig moro. Alle fikk forskjellige roller på forhånd som de skulle forberede og utføre på bryllupet. Rollene var hemmelige, slik at det skulle bli ekstra morsomt da dagen kom. De eneste rollene som ikke var hemmelige var brudeparet som var Sondre og Amalie.
Bryllupskaka
G's
Dolly Parton
Prest med følge
Spådame
Bestemor og aerobic-danser
Terrorister
Lesbiske bestemødre
Min rolle var da å være forlover, men jeg slapp ikke så lett unna med å bare passe på slør og bukett, jeg måtte også holde en tale. En tale er jo i og for seg ganske greit, men jeg skulle da gjøre dette på svensk! Herregud som jeg grudde meg! Det gikk sånn nogenlunde greit, bortsett fra at jeg klarte å si Amanda istedet for Amalie flere ganger, og jeg skalv som bare det! Jeg fikk grei respons da, så jeg kan da ikke ha vært helt håpløs.
Forlover og brud.
Kvelden ble veldig morsom med all slags underholdning og oppgaver. Bilder?
Dette var bare noen av rollene. Det var sinnsykt morsomt å se hvordan alle tok rollene sine på strak arm, alt ble så gjennomført. Veldig morsom dag med mye latter og moro.
Alle bildene er tatt av Carine Nylander
lørdag 24. mars 2012
Bilder fra Goa
Jeg har jo ikke lagt ut noen bilder fra Goa, så jeg tenkte jeg skulle slenge ut en liten serie for dere. Trenger ikke så mye forklaring akkurat, et bilde sier jo mer enn tusen ord, sant?
Vel, vi koste oss bittelitt da:)
Bildene er tatt av Andrea og Carine.
Bildene er tatt av Andrea og Carine.
Hade India, hei TV!
Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om hvordan det var å komme hjem fra den store turen. Jeg har rett og slett ikke hatt ork til å skrive om turen noe sted. Ikke i dagboka mi, ikke på bloggen eller noe annet sted. Grunnen er så enkel at jeg bare måtte ha en liten pause fra den turen, lande litt. Jeg måtte komme meg litt ned på bakken før jeg skulle sveve tilbake på minnene om turen.
Da vi satt på flyet fra Doha, hovedstaden i Qatar hvor vi mellomlanda, skjønte vi ikke helt at vi faktisk var på vei hjem. Det føltes mye mer naturlig for oss at vi var på vei til et nytt sted i India. Vi var alle ganske slitne og lei, og veldig klare for å komme hjem, men allikevel ikke. Vanskelig å forklare, men følelsen var at vi definitivt ikke var ferdige med å reise! Fra flyet skyntet jeg meg for å rekke toget som gikk til Tønsberg. Da jeg satt der på toget med haugevis av norske folk rundt meg, ingen som glana, naturen ute var hvis og grå, og det ikke var noen tuting rundt meg eller at det svei i nesa av svettelukt fra mannen ved siden av meg var en rar følelse. En litt kjedelig følelse egentlig. Men jo nærmere jeg kom Tønsberg, jo mer kriblet det i magen! Jeg har aldri gleda meg så mye til å se noen som jeg gledet meg til å se mamma, pappa og brødrene mine igjen! Jeg visste at pappa skulle hente meg på togstasjonen, og den siste tiden på toget klarte jeg ikke sitte rolig! Jeg kunne ikke kommet meg fort nok ut for å gi pappa verdens største klem! Og da jeg endelig kom ut av toget og så pappa var jeg overlykkelig! Jeg tror aldri jeg har gitt pappa en større klem noensinne, og det var så deilig å se han igjen! Jeg gliste fra øre til øre, og den samme følelsen fikk jeg da vi kjørte inn i gårdsplassen vår og skulle få se mamma igjen! Jeg har alltid satt pris på familien min, den den dagen var jeg virkelig henrykt for å få se de igjen! Jeg gikk å trippet og ventet på at lillebror og storebror skulle komme hjem også.
For ikke å snakke om maten! Det var helt klart hva ønsket mitt på menyen skulle være: rundstykker med NORSK pålegg! Fy søren så godt det smakte. Den dagen gikk med på å kun være med kjernefamilien. Vi satt å prata masse før vi endte opp med å sitte å se på TV alle sammen. Koste meg gløgg ihjel. Mamma stakkars, ho hadde gått å venta så fælt på meg, så da jeg endelig kom hjem ble ho kjempetrøtt, ble jo sliten av å vente så veldig, sa ho.
Men det som var rart, var jo at man skulle jo trodd at når man kommer hjem fra en sånn reise vil man se alle man er glad i hjemme, og jeg gjorde jo det, men jeg lagde ikke mange avtaler, og det var med vilje. Alt jeg ville var virkelig bare å ligge som et slakt på sofaen og se på TV, være i en helt annen verden og sette hjernen på pause. Dette gjorde jeg de fleste dagene før jeg kom opp til Rødde igjen. Det var sånn passe deilig å se alle folka her igjen og, ja!
Sliten gjeng på vei hjem.
Da vi satt på flyet fra Doha, hovedstaden i Qatar hvor vi mellomlanda, skjønte vi ikke helt at vi faktisk var på vei hjem. Det føltes mye mer naturlig for oss at vi var på vei til et nytt sted i India. Vi var alle ganske slitne og lei, og veldig klare for å komme hjem, men allikevel ikke. Vanskelig å forklare, men følelsen var at vi definitivt ikke var ferdige med å reise! Fra flyet skyntet jeg meg for å rekke toget som gikk til Tønsberg. Da jeg satt der på toget med haugevis av norske folk rundt meg, ingen som glana, naturen ute var hvis og grå, og det ikke var noen tuting rundt meg eller at det svei i nesa av svettelukt fra mannen ved siden av meg var en rar følelse. En litt kjedelig følelse egentlig. Men jo nærmere jeg kom Tønsberg, jo mer kriblet det i magen! Jeg har aldri gleda meg så mye til å se noen som jeg gledet meg til å se mamma, pappa og brødrene mine igjen! Jeg visste at pappa skulle hente meg på togstasjonen, og den siste tiden på toget klarte jeg ikke sitte rolig! Jeg kunne ikke kommet meg fort nok ut for å gi pappa verdens største klem! Og da jeg endelig kom ut av toget og så pappa var jeg overlykkelig! Jeg tror aldri jeg har gitt pappa en større klem noensinne, og det var så deilig å se han igjen! Jeg gliste fra øre til øre, og den samme følelsen fikk jeg da vi kjørte inn i gårdsplassen vår og skulle få se mamma igjen! Jeg har alltid satt pris på familien min, den den dagen var jeg virkelig henrykt for å få se de igjen! Jeg gikk å trippet og ventet på at lillebror og storebror skulle komme hjem også.
For ikke å snakke om maten! Det var helt klart hva ønsket mitt på menyen skulle være: rundstykker med NORSK pålegg! Fy søren så godt det smakte. Den dagen gikk med på å kun være med kjernefamilien. Vi satt å prata masse før vi endte opp med å sitte å se på TV alle sammen. Koste meg gløgg ihjel. Mamma stakkars, ho hadde gått å venta så fælt på meg, så da jeg endelig kom hjem ble ho kjempetrøtt, ble jo sliten av å vente så veldig, sa ho.
Men det som var rart, var jo at man skulle jo trodd at når man kommer hjem fra en sånn reise vil man se alle man er glad i hjemme, og jeg gjorde jo det, men jeg lagde ikke mange avtaler, og det var med vilje. Alt jeg ville var virkelig bare å ligge som et slakt på sofaen og se på TV, være i en helt annen verden og sette hjernen på pause. Dette gjorde jeg de fleste dagene før jeg kom opp til Rødde igjen. Det var sånn passe deilig å se alle folka her igjen og, ja!
Sliten gjeng på vei hjem.
0 kr i budsjett, hvor langt kommer vi?
Vi fikk en oppgave på skolen om å komme oss så langt vi kunne i Norge uten penger, og klassen ble delt inn i grupper på tre og tre. Denne oppgaven er noe jeg hadde gledet meg til utrolig lenge, så jeg så virkelig frem til turen! Jeg kom på gruppe med Carine og Sunniva, og var veldig fornøyd med det!
Vi bestemte oss for å komme oss til Steinkjer ved å haike, også skaffe transport videre derfra til Namsos hvor vi skulle hente bilen til Sunniva. Dagen kom, bagen var pakka med mat, sovepose og varme klær (vi skulle tross alt nordover!), og vi stilte oss opp på Sandmoen med strak arm og tommel opp. Vi sto der i rundt tre kvarter, og begynte å bli ganske frosne, da det stoppet en bil med en middelaldrene mann bak rattet. Han lurte på hvor vi skulle, og vi fortalte om situasjonen vår. Han bestemte seg like så greit for å kjøre oss helt til Steinkjer, han. Han sa han hadde fri fra bussjåfør-jobben sin frem til klokka to, og ville hjelpe oss så langt han kunne. Vi ble sykt glade alle sammen, det er ikke akkurat hver dag man møter på så snille mennesker! Turen varte i halvannen time, og turen var nokså klein. Cato, som han het, var ikke som vi trodde. Han sa en del ting som vi stussa på, og han gjentok seg selv HELE tiden! Da vi kom til Steinkjer tok han ikke et nei for et nei da han ville spandere McDonald's mat på oss, så slik ble det. To cheeseburgere, en stor chips og brus ble det på hver og enkelt. Han ble nesten forelska i Sunniva, og påpekte veldig ofte han han syntes at ho hadde så fine øyne, og vi alle var veldig pene. Koselig, men til tider litt creepy!
Det var litt godt da han dro, men vi var også takknemlige for at vi hadde kommet oss så langt. Vi satt i sentrum en liten stund før kompisen til Sunniva sier at han skal til Grong, og at vi kan sitte på. Flaks igjen! Til Grong kom vi, og moren til Sunniva hentet oss, kjørte oss hjem til de hvor vi fikk servert nachos og fikk tatt oss en liten høneblund. Tiden gikk, så vi bestemte oss for at vi skulle ta bilen til Sunniva for å kjøre til hytta hennes, hvor vi også skulle overnatte. God mat ble laget, høy musikk ble spilt, Carine og jeg fikk dansa litt, og praten gikk til klokka ble altfor sent. Veldig koselig kveld!
Dag to. Ikke det at vi er late, men at vi er glad i å sove skal vi ikke legge skjul på. Vekkerklokka ringte tidlig, og mange ganger, men øynene våre åpna seg ikke før klokka ble rundt ett... Ikke helt etter planen, men vi tok oss allikevel tid til en god frokost før vi pakket sakene og lesset de inn i den lille bilen. Med P3 på radioen og god stemning, kjørte vi til Namsskogan familiepark hvor Sunniva har jobbet før. Vi fikk gratis inngang, selvom de egentlig hadde stengt, så vi hadde hele parken for oss selv. Her så vi mange dyr, bl.a. ulveflokker som var fryktelig nysgjerrige på oss, og en bjørn som vi kom så nært at det var kun nettingen som skilte oss fra å være nærat den! Det var kaldt, men også veldig moro. Vi kjørte en liten stund etter det, og bestemte oss for å prøve oss på litt gratis mat, selvom vi hadde masse mat i bagasjen. Og jaggu ble det ikke gratis kjøttkakemiddag på en kro! Gøy!
Med magene fulle satte vi fronten mot Mosjøen, og etter litt leting kom vi frem til Vefsn folkehøgskole i Mosjøen. Vi fikk et eget rom med hver vår seng, og var storfornøyde! Klokka var vel rundt halv ti på kvelden, og vi tenkte vi skulle sosialisere oss litt, men ei, vi slokna alle mann! Jeg lå våken med øreverk, men Carine gjorde det bedre ved å prøve å holde seg våken for å holde meg med selskap!
Dag tre. Dovendyr? Word. Vi sov til kvart på tolv, mens planen var egentlig å stå opp tidlig for å bli med Vefsn på frokost, men neida! Vi pakket sakene våre igjen og takket for oss, før vi kjørte inn til sentrum i Mosjøen. Byen var gammeldags og utrolig koselig. Ordentlig lita bøgd. Vi tok noen bilder her og der, og prøvde å få tak i ordføreren for å intervjue han, noe som var i oppgaven våres, men han var ikke til stedet.
Siden vi hadde så god tid denne dagen tenkte vi at vi skulle ta en liten harry-tur til Sverige før vi startet på veien hjem. Glade og fornøyde med radioen på full guffe og god stemning kjørte vi mot Sverige, men gleden ble bremset ned noen grove hakk da vi kjørte i et hull som punkterte det høyre dekket bak... Ja, da satt vi der i tre timer og ventet på at moren og broren til Sunniva skulle komme med et nytt dekk til oss. Menmen, vi hadde det veldig moro i ventetiden da. Dagen endte med at vi dro tilbake til hytta til Sunniva igjen for å sove der før vi tok turen hjemover dagen etter.
Dag fire. Vel, det ble ikke tidlig denne morgenen heller, men det gjorde ikke så mye, for vi hadde god tid. Vi kjørte bilen tilbake til Sunniva, spiste litt, jeg ringte rundt i en god stund for å høre om gratis buss fra Namsos til Trondheim, og om det ordna seg eller! Bussen tok rundt tre timer før vi ankom Trondheim by. Derfra fikk vi nok en gang gratis buss, denne gangen rutebuss. Vi ankom Sandmoen, og her ble vi henta av vår kjære Andrea som tok oss hjem til Rødde. Turen var awesome, og vi klarte å ikke bruke en krone på transport! Det eneste vi brukte penger på var da vi hadde lyst på noe digg. Dette er helt klart noe jeg vil anbefale folk der ute å prøve!
Beklager få bilder, jeg skal prøve å få lagt ut flere når jeg får de av Carine, vi var litt dårlige på å ta bilder...
Vi bestemte oss for å komme oss til Steinkjer ved å haike, også skaffe transport videre derfra til Namsos hvor vi skulle hente bilen til Sunniva. Dagen kom, bagen var pakka med mat, sovepose og varme klær (vi skulle tross alt nordover!), og vi stilte oss opp på Sandmoen med strak arm og tommel opp. Vi sto der i rundt tre kvarter, og begynte å bli ganske frosne, da det stoppet en bil med en middelaldrene mann bak rattet. Han lurte på hvor vi skulle, og vi fortalte om situasjonen vår. Han bestemte seg like så greit for å kjøre oss helt til Steinkjer, han. Han sa han hadde fri fra bussjåfør-jobben sin frem til klokka to, og ville hjelpe oss så langt han kunne. Vi ble sykt glade alle sammen, det er ikke akkurat hver dag man møter på så snille mennesker! Turen varte i halvannen time, og turen var nokså klein. Cato, som han het, var ikke som vi trodde. Han sa en del ting som vi stussa på, og han gjentok seg selv HELE tiden! Da vi kom til Steinkjer tok han ikke et nei for et nei da han ville spandere McDonald's mat på oss, så slik ble det. To cheeseburgere, en stor chips og brus ble det på hver og enkelt. Han ble nesten forelska i Sunniva, og påpekte veldig ofte han han syntes at ho hadde så fine øyne, og vi alle var veldig pene. Koselig, men til tider litt creepy!
Det var litt godt da han dro, men vi var også takknemlige for at vi hadde kommet oss så langt. Vi satt i sentrum en liten stund før kompisen til Sunniva sier at han skal til Grong, og at vi kan sitte på. Flaks igjen! Til Grong kom vi, og moren til Sunniva hentet oss, kjørte oss hjem til de hvor vi fikk servert nachos og fikk tatt oss en liten høneblund. Tiden gikk, så vi bestemte oss for at vi skulle ta bilen til Sunniva for å kjøre til hytta hennes, hvor vi også skulle overnatte. God mat ble laget, høy musikk ble spilt, Carine og jeg fikk dansa litt, og praten gikk til klokka ble altfor sent. Veldig koselig kveld!
Dag to. Ikke det at vi er late, men at vi er glad i å sove skal vi ikke legge skjul på. Vekkerklokka ringte tidlig, og mange ganger, men øynene våre åpna seg ikke før klokka ble rundt ett... Ikke helt etter planen, men vi tok oss allikevel tid til en god frokost før vi pakket sakene og lesset de inn i den lille bilen. Med P3 på radioen og god stemning, kjørte vi til Namsskogan familiepark hvor Sunniva har jobbet før. Vi fikk gratis inngang, selvom de egentlig hadde stengt, så vi hadde hele parken for oss selv. Her så vi mange dyr, bl.a. ulveflokker som var fryktelig nysgjerrige på oss, og en bjørn som vi kom så nært at det var kun nettingen som skilte oss fra å være nærat den! Det var kaldt, men også veldig moro. Vi kjørte en liten stund etter det, og bestemte oss for å prøve oss på litt gratis mat, selvom vi hadde masse mat i bagasjen. Og jaggu ble det ikke gratis kjøttkakemiddag på en kro! Gøy!
Med magene fulle satte vi fronten mot Mosjøen, og etter litt leting kom vi frem til Vefsn folkehøgskole i Mosjøen. Vi fikk et eget rom med hver vår seng, og var storfornøyde! Klokka var vel rundt halv ti på kvelden, og vi tenkte vi skulle sosialisere oss litt, men ei, vi slokna alle mann! Jeg lå våken med øreverk, men Carine gjorde det bedre ved å prøve å holde seg våken for å holde meg med selskap!
Dag tre. Dovendyr? Word. Vi sov til kvart på tolv, mens planen var egentlig å stå opp tidlig for å bli med Vefsn på frokost, men neida! Vi pakket sakene våre igjen og takket for oss, før vi kjørte inn til sentrum i Mosjøen. Byen var gammeldags og utrolig koselig. Ordentlig lita bøgd. Vi tok noen bilder her og der, og prøvde å få tak i ordføreren for å intervjue han, noe som var i oppgaven våres, men han var ikke til stedet.
Siden vi hadde så god tid denne dagen tenkte vi at vi skulle ta en liten harry-tur til Sverige før vi startet på veien hjem. Glade og fornøyde med radioen på full guffe og god stemning kjørte vi mot Sverige, men gleden ble bremset ned noen grove hakk da vi kjørte i et hull som punkterte det høyre dekket bak... Ja, da satt vi der i tre timer og ventet på at moren og broren til Sunniva skulle komme med et nytt dekk til oss. Menmen, vi hadde det veldig moro i ventetiden da. Dagen endte med at vi dro tilbake til hytta til Sunniva igjen for å sove der før vi tok turen hjemover dagen etter.
Dag fire. Vel, det ble ikke tidlig denne morgenen heller, men det gjorde ikke så mye, for vi hadde god tid. Vi kjørte bilen tilbake til Sunniva, spiste litt, jeg ringte rundt i en god stund for å høre om gratis buss fra Namsos til Trondheim, og om det ordna seg eller! Bussen tok rundt tre timer før vi ankom Trondheim by. Derfra fikk vi nok en gang gratis buss, denne gangen rutebuss. Vi ankom Sandmoen, og her ble vi henta av vår kjære Andrea som tok oss hjem til Rødde. Turen var awesome, og vi klarte å ikke bruke en krone på transport! Det eneste vi brukte penger på var da vi hadde lyst på noe digg. Dette er helt klart noe jeg vil anbefale folk der ute å prøve!
Beklager få bilder, jeg skal prøve å få lagt ut flere når jeg får de av Carine, vi var litt dårlige på å ta bilder...
tirsdag 28. februar 2012
Reisefeber, enkelt og greit
Da jeg begynnte på Rødde folkehøgskole i august, visste jeg godt at jeg skulle reise, i og med at jeg meldte meg på reiselinja. Det tok litt tid før vi fant ut av at Carine, Sofie, Andrea og jeg ville dele opp turen. Hele klassen skulle til Kenya og Tanzania, men dette var ikke nok for oss, så vi ville forlenge turen, og bli med de andre i tre uker, og dra til India i tre uker. Med dette så krevde det en hel haug med planlegging. Nesten alle timene vi hadde før turen var bare planlegging og søking. Vi var innom alle slags internettsider, ringte folk, snakka med folk fra India osv. Masse jobb, men vi ble aldri ferdige. Selvom vi hadde søkt oss opp så mye, så endte det opp med at vi tok en relativt spontan tur. Det var veldig gøy og spennende, men også risikabelt.
Jeg kom over en nettside nå etter at jeg kom hjem fra min fantastiske og lærerrike tur, som jeg skulle ønske at jeg hadde funnet før vi reiste. Nettopp derfor vil jeg anbefale denne siden til alle som har en voksende reisespire inni seg om denne nettsiden. Siden heter reisefeber.no, og alt er veldig enkelt.
Du finner det meste av hva du trenger til både pakkereiser, storbyreiser, backpack-reiser og strandferier. Du finner det på forsiden, men jeg legger allikevel ut noen linker til de forskjellige sidene:
Hoteller: http://www.reisefeber.no/no/hotel/
Flybilletter: http://www.reisefeber.no/no/flight/
Reisemål : http://www.reisefeber.no/no/
Pakkereiser: http://www.reisefeber.no/no/package_tours/
Storbyferie: http://www.reisefeber.no/no/category/bigcity/
Men jeg fant også noen tips til reisende, som er veldig bra å skrive seg bak ørene, og de finner du her.
Håper det blir nyttig for alle eventyrlystne sjeler der ute.
Innlegget er sponset.
Jeg kom over en nettside nå etter at jeg kom hjem fra min fantastiske og lærerrike tur, som jeg skulle ønske at jeg hadde funnet før vi reiste. Nettopp derfor vil jeg anbefale denne siden til alle som har en voksende reisespire inni seg om denne nettsiden. Siden heter reisefeber.no, og alt er veldig enkelt.
Du finner det meste av hva du trenger til både pakkereiser, storbyreiser, backpack-reiser og strandferier. Du finner det på forsiden, men jeg legger allikevel ut noen linker til de forskjellige sidene:
Hoteller: http://www.reisefeber.no/no/hotel/
Flybilletter: http://www.reisefeber.no/no/flight/
Reisemål : http://www.reisefeber.no/no/
Pakkereiser: http://www.reisefeber.no/no/package_tours/
Storbyferie: http://www.reisefeber.no/no/category/bigcity/
Men jeg fant også noen tips til reisende, som er veldig bra å skrive seg bak ørene, og de finner du her.
Håper det blir nyttig for alle eventyrlystne sjeler der ute.
Innlegget er sponset.
onsdag 22. februar 2012
Destinasjon: Tønsberg, Norge
Jeg kom hjem til kjære Norge igår. Vi landa halv to på Gardemoen, og jeg var hjemme i Tønsberg rundt halv fem. Fy søren så deilig det var å komme hjem! Jeg har egentlig veldig mye jeg vil si om den siste uka i Goa bl.a. og inntrykkene som først kom inn på meg på togruewn hjem fra Gardemoen, men jeg rett og slett ikke tid nå, så jeg skal prøve å få gjort det litt senere. Men det er ingen tvil om at jeg elsker landet jeg bor i!
Abonner på:
Innlegg (Atom)