Vi fikk en oppgave på skolen om å komme oss så langt vi kunne i Norge uten penger, og klassen ble delt inn i grupper på tre og tre. Denne oppgaven er noe jeg hadde gledet meg til utrolig lenge, så jeg så virkelig frem til turen! Jeg kom på gruppe med Carine og Sunniva, og var veldig fornøyd med det!
Vi bestemte oss for å komme oss til Steinkjer ved å haike, også skaffe transport videre derfra til Namsos hvor vi skulle hente bilen til Sunniva. Dagen kom, bagen var pakka med mat, sovepose og varme klær (vi skulle tross alt nordover!), og vi stilte oss opp på Sandmoen med strak arm og tommel opp. Vi sto der i rundt tre kvarter, og begynte å bli ganske frosne, da det stoppet en bil med en middelaldrene mann bak rattet. Han lurte på hvor vi skulle, og vi fortalte om situasjonen vår. Han bestemte seg like så greit for å kjøre oss helt til Steinkjer, han. Han sa han hadde fri fra bussjåfør-jobben sin frem til klokka to, og ville hjelpe oss så langt han kunne. Vi ble sykt glade alle sammen, det er ikke akkurat hver dag man møter på så snille mennesker! Turen varte i halvannen time, og turen var nokså klein. Cato, som han het, var ikke som vi trodde. Han sa en del ting som vi stussa på, og han gjentok seg selv HELE tiden! Da vi kom til Steinkjer tok han ikke et nei for et nei da han ville spandere McDonald's mat på oss, så slik ble det. To cheeseburgere, en stor chips og brus ble det på hver og enkelt. Han ble nesten forelska i Sunniva, og påpekte veldig ofte han han syntes at ho hadde så fine øyne, og vi alle var veldig pene. Koselig, men til tider litt creepy!
Det var litt godt da han dro, men vi var også takknemlige for at vi hadde kommet oss så langt. Vi satt i sentrum en liten stund før kompisen til Sunniva sier at han skal til Grong, og at vi kan sitte på. Flaks igjen! Til Grong kom vi, og moren til Sunniva hentet oss, kjørte oss hjem til de hvor vi fikk servert nachos og fikk tatt oss en liten høneblund. Tiden gikk, så vi bestemte oss for at vi skulle ta bilen til Sunniva for å kjøre til hytta hennes, hvor vi også skulle overnatte. God mat ble laget, høy musikk ble spilt, Carine og jeg fikk dansa litt, og praten gikk til klokka ble altfor sent. Veldig koselig kveld!
Dag to. Ikke det at vi er late, men at vi er glad i å sove skal vi ikke legge skjul på. Vekkerklokka ringte tidlig, og mange ganger, men øynene våre åpna seg ikke før klokka ble rundt ett... Ikke helt etter planen, men vi tok oss allikevel tid til en god frokost før vi pakket sakene og lesset de inn i den lille bilen. Med P3 på radioen og god stemning, kjørte vi til Namsskogan familiepark hvor Sunniva har jobbet før. Vi fikk gratis inngang, selvom de egentlig hadde stengt, så vi hadde hele parken for oss selv. Her så vi mange dyr, bl.a. ulveflokker som var fryktelig nysgjerrige på oss, og en bjørn som vi kom så nært at det var kun nettingen som skilte oss fra å være nærat den! Det var kaldt, men også veldig moro. Vi kjørte en liten stund etter det, og bestemte oss for å prøve oss på litt gratis mat, selvom vi hadde masse mat i bagasjen. Og jaggu ble det ikke gratis kjøttkakemiddag på en kro! Gøy!
Med magene fulle satte vi fronten mot Mosjøen, og etter litt leting kom vi frem til Vefsn folkehøgskole i Mosjøen. Vi fikk et eget rom med hver vår seng, og var storfornøyde! Klokka var vel rundt halv ti på kvelden, og vi tenkte vi skulle sosialisere oss litt, men ei, vi slokna alle mann! Jeg lå våken med øreverk, men Carine gjorde det bedre ved å prøve å holde seg våken for å holde meg med selskap!
Dag tre. Dovendyr? Word. Vi sov til kvart på tolv, mens planen var egentlig å stå opp tidlig for å bli med Vefsn på frokost, men neida! Vi pakket sakene våre igjen og takket for oss, før vi kjørte inn til sentrum i Mosjøen. Byen var gammeldags og utrolig koselig. Ordentlig lita bøgd. Vi tok noen bilder her og der, og prøvde å få tak i ordføreren for å intervjue han, noe som var i oppgaven våres, men han var ikke til stedet.
Siden vi hadde så god tid denne dagen tenkte vi at vi skulle ta en liten harry-tur til Sverige før vi startet på veien hjem. Glade og fornøyde med radioen på full guffe og god stemning kjørte vi mot Sverige, men gleden ble bremset ned noen grove hakk da vi kjørte i et hull som punkterte det høyre dekket bak... Ja, da satt vi der i tre timer og ventet på at moren og broren til Sunniva skulle komme med et nytt dekk til oss. Menmen, vi hadde det veldig moro i ventetiden da. Dagen endte med at vi dro tilbake til hytta til Sunniva igjen for å sove der før vi tok turen hjemover dagen etter.
Dag fire. Vel, det ble ikke tidlig denne morgenen heller, men det gjorde ikke så mye, for vi hadde god tid. Vi kjørte bilen tilbake til Sunniva, spiste litt, jeg ringte rundt i en god stund for å høre om gratis buss fra Namsos til Trondheim, og om det ordna seg eller! Bussen tok rundt tre timer før vi ankom Trondheim by. Derfra fikk vi nok en gang gratis buss, denne gangen rutebuss. Vi ankom Sandmoen, og her ble vi henta av vår kjære Andrea som tok oss hjem til Rødde. Turen var awesome, og vi klarte å ikke bruke en krone på transport! Det eneste vi brukte penger på var da vi hadde lyst på noe digg. Dette er helt klart noe jeg vil anbefale folk der ute å prøve!
Beklager få bilder, jeg skal prøve å få lagt ut flere når jeg får de av Carine, vi var litt dårlige på å ta bilder...
Vi bestemte oss for å komme oss til Steinkjer ved å haike, også skaffe transport videre derfra til Namsos hvor vi skulle hente bilen til Sunniva. Dagen kom, bagen var pakka med mat, sovepose og varme klær (vi skulle tross alt nordover!), og vi stilte oss opp på Sandmoen med strak arm og tommel opp. Vi sto der i rundt tre kvarter, og begynte å bli ganske frosne, da det stoppet en bil med en middelaldrene mann bak rattet. Han lurte på hvor vi skulle, og vi fortalte om situasjonen vår. Han bestemte seg like så greit for å kjøre oss helt til Steinkjer, han. Han sa han hadde fri fra bussjåfør-jobben sin frem til klokka to, og ville hjelpe oss så langt han kunne. Vi ble sykt glade alle sammen, det er ikke akkurat hver dag man møter på så snille mennesker! Turen varte i halvannen time, og turen var nokså klein. Cato, som han het, var ikke som vi trodde. Han sa en del ting som vi stussa på, og han gjentok seg selv HELE tiden! Da vi kom til Steinkjer tok han ikke et nei for et nei da han ville spandere McDonald's mat på oss, så slik ble det. To cheeseburgere, en stor chips og brus ble det på hver og enkelt. Han ble nesten forelska i Sunniva, og påpekte veldig ofte han han syntes at ho hadde så fine øyne, og vi alle var veldig pene. Koselig, men til tider litt creepy!
Det var litt godt da han dro, men vi var også takknemlige for at vi hadde kommet oss så langt. Vi satt i sentrum en liten stund før kompisen til Sunniva sier at han skal til Grong, og at vi kan sitte på. Flaks igjen! Til Grong kom vi, og moren til Sunniva hentet oss, kjørte oss hjem til de hvor vi fikk servert nachos og fikk tatt oss en liten høneblund. Tiden gikk, så vi bestemte oss for at vi skulle ta bilen til Sunniva for å kjøre til hytta hennes, hvor vi også skulle overnatte. God mat ble laget, høy musikk ble spilt, Carine og jeg fikk dansa litt, og praten gikk til klokka ble altfor sent. Veldig koselig kveld!
Dag to. Ikke det at vi er late, men at vi er glad i å sove skal vi ikke legge skjul på. Vekkerklokka ringte tidlig, og mange ganger, men øynene våre åpna seg ikke før klokka ble rundt ett... Ikke helt etter planen, men vi tok oss allikevel tid til en god frokost før vi pakket sakene og lesset de inn i den lille bilen. Med P3 på radioen og god stemning, kjørte vi til Namsskogan familiepark hvor Sunniva har jobbet før. Vi fikk gratis inngang, selvom de egentlig hadde stengt, så vi hadde hele parken for oss selv. Her så vi mange dyr, bl.a. ulveflokker som var fryktelig nysgjerrige på oss, og en bjørn som vi kom så nært at det var kun nettingen som skilte oss fra å være nærat den! Det var kaldt, men også veldig moro. Vi kjørte en liten stund etter det, og bestemte oss for å prøve oss på litt gratis mat, selvom vi hadde masse mat i bagasjen. Og jaggu ble det ikke gratis kjøttkakemiddag på en kro! Gøy!
Med magene fulle satte vi fronten mot Mosjøen, og etter litt leting kom vi frem til Vefsn folkehøgskole i Mosjøen. Vi fikk et eget rom med hver vår seng, og var storfornøyde! Klokka var vel rundt halv ti på kvelden, og vi tenkte vi skulle sosialisere oss litt, men ei, vi slokna alle mann! Jeg lå våken med øreverk, men Carine gjorde det bedre ved å prøve å holde seg våken for å holde meg med selskap!
Dag tre. Dovendyr? Word. Vi sov til kvart på tolv, mens planen var egentlig å stå opp tidlig for å bli med Vefsn på frokost, men neida! Vi pakket sakene våre igjen og takket for oss, før vi kjørte inn til sentrum i Mosjøen. Byen var gammeldags og utrolig koselig. Ordentlig lita bøgd. Vi tok noen bilder her og der, og prøvde å få tak i ordføreren for å intervjue han, noe som var i oppgaven våres, men han var ikke til stedet.
Siden vi hadde så god tid denne dagen tenkte vi at vi skulle ta en liten harry-tur til Sverige før vi startet på veien hjem. Glade og fornøyde med radioen på full guffe og god stemning kjørte vi mot Sverige, men gleden ble bremset ned noen grove hakk da vi kjørte i et hull som punkterte det høyre dekket bak... Ja, da satt vi der i tre timer og ventet på at moren og broren til Sunniva skulle komme med et nytt dekk til oss. Menmen, vi hadde det veldig moro i ventetiden da. Dagen endte med at vi dro tilbake til hytta til Sunniva igjen for å sove der før vi tok turen hjemover dagen etter.
Dag fire. Vel, det ble ikke tidlig denne morgenen heller, men det gjorde ikke så mye, for vi hadde god tid. Vi kjørte bilen tilbake til Sunniva, spiste litt, jeg ringte rundt i en god stund for å høre om gratis buss fra Namsos til Trondheim, og om det ordna seg eller! Bussen tok rundt tre timer før vi ankom Trondheim by. Derfra fikk vi nok en gang gratis buss, denne gangen rutebuss. Vi ankom Sandmoen, og her ble vi henta av vår kjære Andrea som tok oss hjem til Rødde. Turen var awesome, og vi klarte å ikke bruke en krone på transport! Det eneste vi brukte penger på var da vi hadde lyst på noe digg. Dette er helt klart noe jeg vil anbefale folk der ute å prøve!
Beklager få bilder, jeg skal prøve å få lagt ut flere når jeg får de av Carine, vi var litt dårlige på å ta bilder...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar